Et traume kan ha stor påvirkning på vår daglige funksjon i hverdagslivet. Et traume kan forekomme som et resultat av en traumatisk hendelse eller situasjon som satt dype spor hos vedkommende. Følelser som ofte blir aktivert i en slik situasjon eller hendelse er redsel og/eller krenkelse. Et traume kan være forårsaket av alt fra naturkatastrofer, ulykker mobbing, overgrep eller krig.

Traumer og traumereaksjoner kan være vanskelig å bearbeide på egenhånd. Støtteapparatet man har rundt seg vil være av stor betydning for hvor store etterreaksjoner man kan oppleve. I mange tilfeller kan et traume utvikle seg til alvorlige psykiske helseplager og lidelser.

Traumer opplevd i tidlig barndom

Dersom et barn opplever traumer, er det stor sannsynlighet for at barnet blir mer sårbar for psykiske vansker i ettertid. Det trenger ikke alltid ligge en konkret situasjon eller hendelse til grunn for å utvikle traumereaksjoner. Dette kalles ofte for «usynlige traumer».

For mange er trygghet og stabile rammer en selvfølge, dette gjelder dessverre ikke alle. Traumer som stammer fra barndommen, kan komme til overflaten i alle aldre. For noen ville ikke symptomene fra traumet oppleves før man er godt voksen, mens andre kan oppleve symptomene betydelig mye tidligere. Kroppen vår husker traumene vi har opplevd, og ulike faktorer kan bidra til å utløse disse minnene. Derfor kan spesifikke handlinger, steder eller andre faktorer bidra til å fremkalle et traume. For eksempel vil høye lyder og smell kunne bringe fram traumereaksjoner fra personer som har opplevd krig.

Årsaker til barndomstraumer

I saker som omhandler barndomstraumer, er det vanlig at disse skyldes barnets nære relasjoner. Ofte i form av enten fysisk eller psykisk vold utført av barnets omsorgspersoner eller andre i dens nære omgangskrets. Dette skjer ofte bak lukkede dører, og det kan være vanskelig å oppdage det for utenforstående.

Fysisk vold

Fysisk vold er noe lettere å oppdage da man ofte kan se blåmerker eller lignende på barnet.

Omsorgssvikt beskriver et bredt speker av handlinger. Begrepet emosjonell neglisjering er noe som ofte gjøres ubevisst av omsorgspersoner. Ofte gjøres det ikke med en intensjon om å utøve omsorgssvikt mot barnet, men det er allikevel en vanlig årsak til utvikling av traumer hos barn.

Emosjonell neglisjering handler altså mer om hva omsorgspersonene ikke gjør, kontra hva de gjør. Dette kan komme til syne gjennom at man ikke har nok fokus på barnet og det derfor opplever å ikke bli sett eller hørt. Omsorgssvikt kan også komme til syne gjennom at foreldrene ikke fysisk tar vare på barnet, ofte ved at de ikke utfører nødvendig med stell og pleie. For eksempel ved stadig overfylte bleier, skitne klær eller at barnet sjeldent eller aldri har med lunsj på skolen.

Psykisk vold kan også utøves verbalt. Omsorgspersoner kan verbalt påføre barn traumer ved å stadig fortelle dem at de ikke er gode nok eller si slemme ytringer. Dette kan også forekomme mer i det skjulte, i form av stadig nagging eller små kommentarer.

Virkningen av barndomstraumer

Dersom man har opplevd traumer i barndommen, vil dette øke risikoen for utvikling av psykiske vansker og lidelser i voksen alder. Symptomene som oppleves vil variere ut ifra barnets egne kvaliteter, i tillegg er det også noen symptomer som kan kobles til ulike aldergrupper. Tidlig stress kan også ha en betydning for hvordan hjernen utvikler seg. Det trenger derfor ikke foreligge en klar traumatisk hendelse, for at barnet senere kan utvikle vansker koblet til barndomstraumer.

Barndomstraumer er også en risikofaktor for utvikling av alvorlig psykose. Flere studier over hele verden har påvist at barndomstraumer kan tredoble sjansene for å utvikle en psykisk lidelse, sammenlignet med barn som ikke har opplevd traumer. Personer med psykiske lidelser og som i tillegg har opplevd traumer i tidlig barndom, har vist å ha dårligere funksjon enn personer med tilsvarende lidelse, men som ikke har opplevd traumer i barndommen. Utfallet av barndomstraumer vil påvirkes av personens sårbarhet og de beskyttelsesfaktorene vedkommende har rundt seg. Gode relasjoner og opplevelse av støtte er beskyttelsesfaktorer av stor karakter.

Relasjonsvansker

Et barn som har opplevd en ustabil familiesituasjon og mye utrygghet opp igjennom, kan oppleve vansker med å både danne og opprettholde nye relasjoner i voksen alder. Dette kan i mange tilfeller føre til at vedkommende isolerer seg fra andre mennesker, som igjen kan forverre personens psykiske vansker.

Behandling av barndomstraumer

Dersom barnet mangler de sentrale beskyttelsesfaktorene i form av stabilitet og trygge omsorgspersoner, vil risikoen for å utvikle psykiske vansker i senere tid øke betraktelig. Dersom dette skjer, vil personen ha behov for psykoterapi. Innenfor dette område finnes det mange ulike metoder som kan gi gode resultater i behandlingen. Til tross for at det finnes mange ulike metoder, er det allikevel noen fellestrekk som er typisk for de fleste behandlingsmetodene innenfor psykoterapi. En grundig vurdering av barnets egne ressurser, vansker og personlige utvikling er ofte grunnleggende i de aller fleste metodene.

For mer informasjon om traumer, klikk her.